Avstandens rom

Når avstand skapes mellom oss, trigges min lengsel og mitt savn, og slik også mitt begjær. Jeg begår en sinnets frihåndsmaling og overser alt som taler mot at jeg skulle begjære deg, jeg rives med og lar ideen om deg ta form i et mentalt maleri, det blir stadig blir vakrere, av meg skapes du med de mykeste penselstrøk og de lyseste farger, om igjen og om igjen, alt hva jeg finner godt hos deg intensiveres med intens intensivitet, ferdig fullførte blir fargene dine aldri, bare vakrere, vakrere. Det er i denne selvets selvmanipulasjon at du befestes i meg, at jeg avbilder deg som det ene, evige gode.

Alt dette er forutsatt av avstandens rom, som jo lengre det opprettholdes, skaper en stadig sterkere lengsel etter det gode som finnes der, i avstandens andre ende. Vi har opprettholdt dette rommet av avstand lenge nå. Snart vil begjærets beger renne over, og ingen tvil eller redsel vil lenger kunne holde mitt manipulerte selv borte fra å krysse dette rommet, for slik, i galskapens og forelskelsens navn, å kunne tas i mot av deg, det ene, evige gode.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s