Lag på lag på lag

Og bak alle disse lagene
av hardhet
der finnes et gråtende barn
hvis gråt er et språk

se meg
ta vare på meg

Reklamer

Sunniva

Jeg flytter til Tøyen, kanskje er det Grønland, jeg veit ennå ikke sikkert hvor jeg bor, jeg lærer at 60-bussen i følge ruter alltid er ett minutt unna, men at man likevel må vente i minst fem, jeg innser at kebabsjappa i Molde driver svindel når de selger ferdigrulla kebab for over 100 kroner, jeg hører folk snakke om å leve i fremtiden, om å være så opphengt i alt man har planer om å bli at man glemmer å leve i nuet, jeg skjønner at jeg endte opp med å lide av det motsatte, så jeg henger meg opp i fortiden og skriver korte tekster om gutter og menn som fikk meg, men aldri fortjente meg, jeg tenker tilbake på alt og savner ingenting, og jeg veit at jeg aldri kommer til å bli den dama jeg hadde planer om å bli den gangen jeg var ei 13 år gammel jente som la planer.