M

Den 9. september 2013 skrev jeg i boka mi: «Å fortelle ham sannheten, eller kanskje egentlig være ærlig overfor meg selv for første gang». Så fortalte jeg ham sannheten. Han kyssa meg i panna tusen ganger og tørka tårene mine. Da han gikk på bussen, gikk jeg i oppløsning. Om oss fantes ikke lenger et «vi».

Vokser det jordbær utenfor dette huset spurte jeg deg, det er jordbær på gardinene svarte du, strawberry fields forever sa jeg og vi elska hverandre en gang til. På vindusruta lå perler av dugg, snart skulle solen stå opp.

Å, alle fergeturene, alle sigarettene, alle kyssene. Vi var alene i Edens hage. Det fantes ikke natt og det fantes ikke dag, det fantes ikke tid og det fantes ikke rom, det eneste som fantes var du, for jeg var full av deg. Du var alt jeg trengte, alt jeg ville.

Jeg elska deg. Jeg elska deg på innpust, jeg elska deg på utpust, jeg elska deg i stripen av sol under skråtaket, jeg elska deg da vi spiste pestopasta, jeg elska deg da vi dansa mellom ødelagte kjøleskap, jeg elska deg da jeg dro fingrene gjennom håret ditt, jeg elska deg da vi elska hverandre i den blå stolen. I armene dine elska jeg meg.

Og aldri vil solen skinne sterkere enn den gjorde den sommeren du var min.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s