Bergen

Bergen. Når skyene dine blir for tunge og følelsene slippes løs, sparer du ikke på noe. Du minner meg om ei jeg kjenner alt for godt. Og slik er dere like:

Jeg aner uværet før det kommer, det tetter seg til og bygger seg opp. Jeg kan si hva jeg vil, jeg kan springe så fort jeg makter, men når snørr og dugg begynner renne fra nesa, når luftfuktigheten er like ved å overskride hundre prosent, da er det for sent å forlate byen. Om værguder finnes, så kan de ikke omvendes. Skyene vil løses opp, Bergen vil drukne i regn, det er en sannhet, og den er ufravikelig.

Når du vrenger paraplyen min og maler svarte mascaraelver langs hvert av mine kinn lørdag formiddag, har jeg forstått at jeg ikke annet kan gjøre enn å akseptere det. Jeg lar din sure vind trenge seg gjennom marg og bein, jeg lar ditt tunge regn dusje meg, jeg lar deg gjøre meg kald og stiv, skjelven og ukontrollert.

Søndag vil være overskyet, vibrasjonene etter utbruddet vil henge igjen. Men mandag kommer. Alltid kommer mandag, og med den: renselsen. For gatene vaskes, de tømmes for skitt og grums, balansen gjenopprettes. Den klare og åpne balansen, den uten hemmeligheter som er tildekket og gjemt bak søppel og støv.

Etter stormen vil alle steiner snus,
i solens stråler vil sørpa størkne.

Og slik er dere like.

Reklamer

En kommentar om “Bergen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s