M

det var første dagen i praha og jeg hadde styrta ei øl til frokost og vi hoppa gatelangs i tostegstakt da jeg fikk telefonen og de sa du hadde tatt livet ditt og de sa de visste at jeg var litt ekstra glad i deg og jeg falt sammen på torget i setrum og overalt rundt meg var det mennesker men de var bare kulisser og jeg lå på kne og jeg klarte ikke fortelle det til jenny og aldri før har jeg kjent en sånn smerte og jeg kunne gjøre hva som helst men aldri aldri aldri uansett ville du komme tilbake og jeg forstod ikke hvorfor bygningene rundt meg ikke raste sammen og hvorfor praha ikke ble liggende igjen i ruiner

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s