Aside

og i håpløsheten tyr jeg til øl og sigaretter og tårene og motløsheten stryker meg på ryggen kysser meg holder om meg og klemmer meg så hardt at jeg ikke får puste og det stikker i ryggmargen og jeg har ikke lenger evne til å holde meg oppreist og det som i utgangspunktet skulle være en godhjerta handling det stikker hull og skader og dreper og jeg faller om og jeg klamrer meg ikke til noe for det finnes ingenting å klamre seg fast i så jeg blir liggende handlingslemmet på gulvet og jeg rister og jeg veit at jeg er jenta som for alltid vil være andreprioritet for det er sånn jeg ble født