Om natt og netter og nattestimer

Disse nattestimene, herregud, de er ikke lenger tid som må fylles med noe, de er ikke lenger noe jeg ikke veit hvor kommer fra, de er ikke lenger en halvveis uønska, fascinerende greie. Dagtid er fakta, realitet og faenskap. Med natten kommer frigjøringen. Må ikke sove, må være våken, må kjenne på fred og innbilt frihet.

Netter med maling, netter med bøker, netter med black sabbath, netter med tanker som ingen, ikke jeg heller, er i stand til å forstå, netter med kaffe, netter med øl, netter med tårer, netter med gutter, netter med ensomhet, netter med sigaretter, netter med stearinlys, netter med solveig, netter med uventa besøk, netter med nerver og stressa sunniva som rydder, ordner, flytter, bytter, netter med explosions in the sky i cd-spilleren, netter med spotify og ny musikk, netter med live og siw, netter i halvsøvne, netter med glitter og hjertebank, netter med leikeplasser og klissvått hår, netter med svarte øyne og netter med savn og hat og ønsker og motløshet.

Troen på at det ødelagte leges best etter kl 01.00.

Jeg tror nettene er laga for oss med hjertesmerte som vi ikke veit hvor kommer fra, vi som har kjærlighetssorg uten grunn, som er litt fortapte og som bare trenger å bryte med livsmønsteret alle andre forventer at vi skal følge. Vi som bevisst velger å være fucked, bare fordi det ikke finnes et bedre alternativ. Oss og nettene, hånd i hanske.

Advertisements