Rosa leppestift fra lumene.

Jeg har helt glemt denne leppestiften. Skrur av korken og legger den mot vintertørre lepper for første gang på over ni måneder. Jeg hadde rukket å bringe et barn til live på denne tiden. Drar den sakte fra høyre munnvik til venstre, og tilbake fra venstre til høyre, som jeg alltid gjør med alle leppestifter. Denne leppestiften er annerledes enn alle andre, for den er både matt og fuktig, den er rød og rosa, og den er forelskelsen i ham. For hver nye millimeter av leppene den berører, okkuperes en ny millimeter av kroppen med det som var, den gangen for ni måneder siden. Forventningene, gleden, alt det som aldri ble noe. Glitteret fra en åtte måneder gammel forelskelse sitter i den matte, fuktige rosafargen og det gir ingen mening. Hvordan er det mulig for en leppestift å påføre en kropp alle symptomene på en forelskelse som døde ut for så lenge siden?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s