galleri HAV

litt kamera, litt mobil, litt tull, litt tøys. bra helg.

Reklamer

skjærtorsdag

det snør og snør og jeg snubler og faller for gangveien er dekket av skitten snø og skoa mine er glatte. jeg fryser og skjelver og i hodet er det fest og faen. klokka er 08.30, ute er det lyst. da jeg dro hjemmefra var det onsdag. nå er det skjærtorsdag og jeg er alene i gatene. ensom og fuckings forlatt i moldes gater, som er tomme fordi det er helligdag. på helligdager sover man klokken 08.30, ikke sant. jeg vet ikke hva vi feirer på denne helligdagen, eller om vi feirer i det hele tatt, men jeg vet at «skjærtorsdag» både låter vondt og fælt og jævlig. og det er det også. jeg erfarer at skjærtorsdag har skarpe kniver som skjærer og kutter og forårsaker blod.

det brister nå, jeg kjenner det. jeg kjenner hvordan musklene ikke lenger klarer å holde meg oppreist, hvordan jeg synker sammen i fosterstilling på den snødekte, våte bakken i den tomme gata. jeg blir liggende, maktesløs. ser på den grå himmelen som snurrer, snurrer, snurrer over hodet på meg, mens jeg tar meg til brystet, hiver etter pusten og hulker vekselvis. det er skjærtorsdag og hjertet mitt er ikke lenger helt. denne dagen har forårsaket et ustanselig blødende hjerte.

aldri fin nok, aldri morsom nok, aldri klok nok, aldri interessant nok, aldri bra nok. aldri bra nok for meg selv, aldri bra nok for andre. den ikkeeksisterende følelsen av å strekke til.

seksten år, alt har bristet og hjertet blør.