2011

nei sunniva hva skal vi si? vi trenger ikke skrive et spesielt langt referat fra 2011, trenger vi vel? nei det gjør vi ikke. vi deler det i to:

det første halvåret, det siste halvåret på ungdomsskolen, var jævlig bra. vi snakker om folk som brydde seg om meg og om en følelse av å spille en sentral rolle, en følelse av å bety noe for noen. vi snakker egentlig ikke om så mye mer enn det.

det siste halvåret. ensom og innesperra i kjelleren med spillelister kalt ‘skam’ og ‘ingen følelser men vondt i hjertet’. iherdige forsøk på å kompensere for den psykiske smerten førte til at alt gikk til helvete, og kanskje ennå litt lengre enn det også. var jeg heldig og følte noe, følte jeg meg ubrukelig og mislykka. intens smerte, hele tiden.

jeg har all rett til å skryte uhemmet av meg selv. for faen så flink jeg har vært: det går virkelig mye bedre nå. jeg jobber i alle fall ræva av meg for at det skal gjøre det, og jeg lykkes. mestringsfølelse er en bra greie så vi fortsetter og stopper ikke før vi når toppen ya YO.

mitt 2011 skrives herved inn i glemmeboken, og det føles fantastisk godt. jeg er så ferdig med dette jævelskapet av et år.

Advertisements

tante sissel

disse bildene er tatt hos tante sissel. hun er kunstner og bor og driver galleri i en nedlagt skole langt utpå landet. der er det malerier og farger og blomster og høyt under taket. få mennesker og steder inspirerer meg mer enn henne og hjemmet hennes.

<3


Her ser lillesøster akkurat ut som meg.


Og ser hun ikke ut som noen andre enn seg selv. Vakker.


Det aller aller beste med 24.desember: å ligge under nytt pledd med reinsdyr på, med mat i magen, rik på gaver og kjærlighet. Jeg er så glad og takknemlig!

Varme klemmer og tanker til dere alle. God jul!