Hvor enn du er; dette er til deg, kjære Sunniva

Jeg savner deg så mye at det gjør vondt langt inn i kroppen hver gang jeg tenker på deg.

Jeg savner vesenet du var. Engasjementet og iveren som var til stede uansett hvilken oppgave du skulle utføre. Det store hjertet ditt. Du satte andre foran deg selv, og stilte opp for alle, alltid, uansett. Du var så flink du. Flink til å være menneske.

Jeg savner utstrålingen din, den du trodde ikke eksisterte. Den gjorde det; det lyste av deg, Sunniva. Latteren satt løst og gløden i øynene dine var alltid på plass. Du var så levende.

Jeg savner klassekameratene dine, tryggheten og gleden de fikk deg til å føle. De likte deg så godt, Sunniva. Du hjalp dem med det de trengte hjelp til, og de lo av deg når du trengte å bli ledd av. De aksepterte deg for den du var, også når du kom på skolen udusja, iført crocs og joggebukse. De fikk deg til å føle deg vellykka


(stygg og lykkelig på skolen)

Jeg savner venninna du var. Du var den kloke og støttende jenta som folk vendte seg til for å få råd og hjelp, selv når det gjaldt problemstillinger på områder hvor du verken hadde erfaring eller kompetanse. Folk stolte på deg. Du var ærlig og ekte. En gang sa ei jente «Sunniva, da jeg var skikkelig lei meg, var å snakke med deg det eneste jeg ville.».

Og akkurat nå blir savnet så intenst at ord ikke lenger strekker til. Jeg greier ikke orker ikke skrive mer. Kanksje jeg gjør det en annen gang

Det gjør så vondt å vite at du er borte Sunniva. Jeg savner deg. Klem

Advertisements

3 kommentarer om “Hvor enn du er; dette er til deg, kjære Sunniva

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s