Sunniva

Jeg flytter til Tøyen, kanskje er det Grønland, jeg veit ennå ikke sikkert hvor jeg bor, jeg lærer at 60-bussen i følge ruter alltid er ett minutt unna, men at man likevel må vente i minst fem, jeg innser at kebabsjappa i Molde driver svindel når de selger ferdigrulla kebab for over 100 kroner, jeg hører folk snakke om å leve i fremtiden, om å være så opphengt i alt man har planer om å bli at man glemmer å leve i nuet, jeg skjønner at jeg endte opp med å lide av det motsatte, så jeg henger meg opp i fortiden og skriver korte tekster om gutter og menn som fikk meg, men aldri fortjente meg, jeg tenker tilbake på alt og savner ingenting, og jeg veit at jeg aldri kommer til å bli den dama jeg hadde planer om å bli den gangen jeg var 13 år og la planer.

Love

Lana synger om å gjøre seg vakker for å gå ingensteds hen og alle veit hva hun snakker om, vi veit alt om å gå byen på kryss og tvers uten destinasjon, rastløsheten i brystet, hvordan alt i oss, alt rundt oss plutselig virker å være så skjørt, fuglene på himmelen, sola som brenner og brenner og brenner, vi veit alt om meninga det plutselig gir å skulle stå opp for å gå inn i dagen, for dagen finnes og du finnes, dette andre mennesket finnes, og vi veit at noen ganger er dét alt vi trenger å vite

Vår

Eg tek bana til jobb og ute er det lyst, det er lyst, fattar du, det har vore så mørkt så lenge, men no finns lys. Eg vrengde kroppen min i går, innside ut, skjønar du, sjela mi, innvollane mine, svart masse i doskåla, eg skylde det ned og no finns ikkje eg som den eg ein gong var, forstår du, no finns ikkje du i meg, no finns berre eg, tabula rasa igjen. Og i dag er det lyst, det er sant, eg kjenner sola i andletet.

Du fortjener hverken tankene eller tekstene mine

Og hver gang jeg forsøker lukke øynene er du der, noen ganger stryker du meg over ryggen over hoftene over rumpa, andre ganger er du der i form av en tanke som sier at jeg må bli tynnere, må bli tynnere, hadde jeg bare vært tynnere så hadde du ligget her ved meg nå, hadde du strøket meg over ryggen over hoftene over rumpa, men du er ikke her og jeg forsøker lukke øynene på nytt og vi sitter ved kjøkkenbordet ditt og du ser på meg og øynene dine er store og brune og varme og du ser gjennom meg og alle mine porter faller ned og jeg er naken for deg nå, du holder hjertet mitt i hendene dine og jeg er et skjelvende løvblad, men øynene dine er varme og hendene dine er trygge og hjertet mitt ligger trygt og portene mine har falt og der ligger hjertet mitt og det banker fortsatt og her sitter jeg naken og du har meg nå, helt og fullt, for du har hjertet mitt i hendene dine, men du har ikke det, for jeg åpner øynene og du er ikke her, her finnes bare jeg, i ei enkeltseng på 90 cm og du kommer aldri til å være her, her finnes bare jeg og la meg få kysse deg en aller siste gang